Hvordan jeg ble vegetarianer
Sommeren da jeg var 15 år jobbet jeg som budeie på en seter sammen med venninnen min, Marianne.
På seteren var det en kalv som jeg umiddelbart ble glad i. Den hadde så fin, lys pels og ruslet sammen med moren sin om dagen. Jeg snakket mye med den i ukene vi var der og ble veldig knyttet til den. Da ferien nærmet seg slutten, og Marianne og jeg skulle reise hjem, fortalte bondekonen at kalven skulle slaktes om høsten. Jeg forstod ikke det minste. Det hele var så hjerteskjærende og uforståelig. Kalven var jo nettopp kommet til verden, også skulle de ta livet av den? En frisk og fin kalv som bare ønsket å oppleve livet?
Så glad som jeg var blitt i kalven, var det usigelig vondt å høre, og fortvilet å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe den.
Da høsten kom, var kalven i tankene mine hver morgen når jeg våknet. Slakter de ham i dag, tenkte jeg, eller i morgen...? Sorgen var stor over det som ventet ham på slakteriet. Så, mot slutten av høsten fyltes jeg en dag med ro, og visshet om at nå var det gjort. Og at han var fri.
Opplevelsen med kalven satte i gang en prosess hos meg som førte til at jeg ble vegetarianer.
