
Når vi spiser og tygger maten, deles den i små biter og blandes med spyttet i munnen. Spyttet er basisk og inneholder enzym som spalter stivelsesmolekyler. Det er derfor spesielt viktig å tygge godt når vi spiser frukt og grønnsaker for at næringsstoffene skal kunne utnyttes.
Man kan med fordel tygge maten en stund. På det vis opplever man også mer av smaken og gleden ved å spise :-)
Deretter svelges maten og føres nedover til magesekken.
I ventrikkelen (magen) blandes så maten med magesaften, mens den eltes og deles ved at musklene i ventrikkelveggen trekker seg sammen. Saltsyren hjeper også til med å delen maten i mindre biter, i tillegg til å uskadeliggjøre bakterier og aktiverer enzymet som spalter protein.
Ventrikkelen tømmer seg saktere når det er høyt fettinnhold i kosten. Årsaken er at det tar lenger tid å fordøye fett i tynntarmen enn karbohydrater og protein. Forsinkelsen gjør at man ofte er lengre mett etter fettrike måltider.
Innholdet slippes så videre ut i tynntarmen.
Pancreas (bukspyttkjertelen) produserer enzymer som videre spalter karbohydrater, proteiner og fett. Sekresjonen av bukspytt skjer når maten kommer ned i tynntarmen. Bukspyttet er basisk og har som oppgave å nøytralisere det sure mageinnholdet fra ventrikkelen. Nøytralisering er viktig for at slimhinnen i tynntarmen ikke skal skades av det sure mageinnholdet og for at enzymene fra pancreas skal kunne virke.
Pancreas produserer også hormoner som insulin og glukagon.
Galle er videre nørvendig for spalting og absorpsjon av fett. Galle produseres i leveren og lagres i galleblæren. Når vi spiser skilles den ut i tarmen. Pancreas og galleblæren har samme utgang, i øvre del av tynntarmen. Gallen emulgerer og finfordeler fettet.
Det meste av næringsstoffene fra maten absorberes i tynntarmen. Fra tarmen går næringsstoffene så over i blodet og videre med portvenen til leveren. Med unntak av fettet som overføres til lymfen og lagres i fettceller. De fleste substanser absorberes uavhengig av om kroppen trenger dem, med unntak av kalsium og jern, hvor opptaket reguleres i forhold til hva kroppen trenger.
Leveren justerer så næringsinnholdet i blodet, før det slippes ut i sirkulasjonsystemet og videre til cellene rundt om i kroppen. Spesielt konsentrasjonen av glukose reguleres nøye. Overskudd lagres i lever og muskler, i form av glykogen, så blodsukkeret ikke blir for høyt. Glukosen kan også lagres i fettceller ved først å omdannes til triglyserider.
Bilde fra Wikipedia