Kyllinger og kalkuner er avlet frem til å vokse fort og få mye kjøtt - langt fortere enn skjelettet deres utvikles, noe som gir smerter og store lidelser. Både i form av hjerteproblemer og leddproblemer, som følge av den abnorme veksten. Bena deres klarer heller ikke tyngden av den tunge kroppen og gjør at de får problemer med å holde seg oppreist og bevege seg.
Kyllingene tas fra moren og lever i en stor halvmørk hall sammen med tusenvis av andre kyllinger. Her går de alene omkring, helt forlatt, uten moren sin eller noen som de kan søke trygghet hos eller få varme fra.
Ifølge regelverket er det lov å ha rundt 20 kyllinger per kvadratmeter. En plass som blir mindre etter hvert som dyrene vokser. Det store antallet kyllinger medfører tilsvarende mengde med avføring som dyrene går og tråkker i og som gir svie og sår på føttene deres. I likhet med ammoniakklukt i luften.
Når de er fire uker gamle, puttes de i esker, tett i tett, og sendes til slakteriet. Mange dør før de kommer frem. Veterinærrapportene viser høye og triste tall.
