Ku og kalv
Kuene kan gå flere kilometer om dagen og er flinke til å finne gode beiteområder, i likhet med gode tråkk, vannkilder og skyggefulle steder i naturen hvor de kan ta en hvil. De trives både i skogen og på åpne sletter.
Kuene er drøvtyggerer og spiser mest gress. Beitingen begynner tidlig om morgenen og fortsetter utover dagen, til de om ettermiddagen legger seg ned og drøvtygger maten.
Dyrene er som en stor familie og følger flokken sin. De både beiter sammen og ligger samlet når de drøvtygger. Lederkua er ofte den eldste i flokken, den som kjenner beiteområdet best og kan lede flokken dit det er mest mat - eller skygge på varme dager.
Underveis til beiteområdet, går kyrne ofte på rekke bak hverandre, med lederkua først. De er harmoniske og fine dyr.
Når en av kuene skal føde, rusler hun bort fra flokken og finner et rolig sted for seg selv og den lille. Den nyfødte kalven finner fort spenen til moren og drikker melken sin, mens moren slikker den kjærlig, noe hun daglig fortsetter med i månedene som følger.
De første ukene dier kalven moren opp til ti ganger per døgn. Etter hvert avvennes den og begynner å spise gress. Kalven er avvent når den er rundt ti måneder.
De første ukene etter fødselen følger kalven moren, side ved side, før den etter hvert som den blir større begynner å leke sammen med de andre kalvene.
*Mor og barn hører sammen. Jeg glemmer ikke en gang på New Zealand hvor jeg så kuene ute på beite. Det var et stort beiteområde, fullt av kuer og kalver. Kalvene var nesten like store som mødrene sine, men gikk alle side ved side med henne, til tross for at de nesten var voksne. Opplevelsen gjorde dypt inntrykk på meg, både å se hvor rolige og fredelige oksekalvene var, og hvor knyttet de var til mødrene sine.
Kilde: Vitenskapelige studier
Bilder: dyrevern.no
